Du får snart et mjauende familiemedlem. Hva bør du vite om?

Hvis du velger å skaffe deg en katt, må du være forberedt på at det vil begrensninger i hvordan du kan leve og hvor mye frihet du vil ha. Ferier og lange perioder med overtid på jobben kan for eksempel bli mer utfordrende når man har ansvar for en katt.

Fra den dagen katten kommer hjem til deg, er det ikke bare du selv som står i sentrum lenger. Da har du påtatt deg ansvaret for et levende vesen som trenger regelmessig mat, vann, omsorg og lek. Et vesen som kan bli sykt, som kan gå seg bort, og som garantert vil gi deg både utgifter og bekymringer - men fremfor alt mye kjærlighet.

Før du skaffer deg en katt

Allergi

Du kan være allergisk mot katter uten at du vet det. Vi anbefaler alle å gå til legen for å ta en allergitest. Dersom dere flere i familien så bør alle testes. Husk på at man kan utvikle allergi. Selv om du hadde katt for 20 år siden uten og reagere på katten så kan det faktisk hende at du er blitt allergisk siden den gang.

Økonomi

En katt koster vanligvis ikke mye i anskaffelse, men kattehold er absolutt ikke gratis. Hvis ikke katten allerede er øremerket/ID-merket, kastrert og vaksinert må dette gjøres. Du må videre regne med minst et par tusen kroner hvert år til kattemat og kattesand, i tillegg til uforutsette utgifter hvis katten blir syk. Husk på at katten minst skal til veterinæren en gang i året for helsesjekk og påfyll av vaksine, den skal ha et ordentlig for og en brukbar kattesand. Dette koster en del hvert år.

Kattepasser

Du bør også ha et «sikkerhetsnett» av naboer eller venner som kan passe katten for deg hvis det skulle bli nødvendig. Du reiser sikkert på ferie iblant og av og til oppstår det ting som for eksempel sykdom hos deg selv eller i nær familie. Spør naboer og venner om de kan passe katten for deg når du er borte, eller la noen bo i huset ditt.

Bosituasjon

Ikke alle borettslag tillater kattehold. Sjekk i borettslagets vedtekter og husordensregler om kattehold er tillatt, og om det er underlagt restriksjoner.

Livssituasjon

En katt lever vanligvis i omtrent femten år. Tenk gjennom hva som kan skje i løpet av de neste femten årene, og spør deg selv om du i alle disse årene vil ha muligheten til å sørge for en katt. For eksempel, kan det tenkes at du flytter til et nytt borettslag eller til en storby der du ikke kan ha med katten? Kunne du tenke deg å flytte utenlands? Hva gjør du hvis du får en ny partner som er allergisk mot katter? Kan du få en jobbsituasjon som gjør at du blir pendler eller må reise mye i jobben? Hva gjør du med katten hvis du skulle bli langvarig syk? Kunne du tenke deg å studere en annen plass om en stund? Du må kanskje avstå fra en del ting du egentlig har lyst til å gjøre, på grunn av ansvaret du som katteier har for katten.

 

Å velge en katt

Katter har like forskjellig personlighet som oss mennesker. Du må derfor velge en katt som passer inn i det hjemmet du kan tilby katten. Veldig mange ønsker å få seg en kattunge fordi de vil ha den helt fra den er liten. En kattunge medfører mye mer arbeid enn en voksen katt. En voksen katt kan allerede bruke kattekassen, den henger ikke opp ned i gardinene slik som en kattunge kan finne på å gjøre og en voksen katt er ofte mer kosete fordi dem ikke har like mye energi som en kattunge. Ofte takler også en voksen katt bedre å være hjemme alene når du er på jobb eller skole.

Voksne katter har sjelden spesielle uvaner som det er vanskelig å venne dem av med, slik mange tror, og båndene mellom deg og katten blir like sterke som de ville blitt med en kattunge. Mange opprinnelig hjemløse voksene katter venter på et nytt hjem hos Dyrebeskyttelsen Norge og disse kattene har utrolig mye kjærlighet og glede å gi sin nye eier. Dyrebeskyttelsen Norge ønsker å gi alle katter en ny sjanse, uavhengig av alder, kjønn og utseende.

Velg en katt som passer for din livsstil.

Hvis du for eksempel vil ha en innekatt, bør du velge en opprinnelig hjemløs katt som har frosset så lenge ute at den bare ønsker å være inne, eller én som allerede er vant til denne livsformen. De fleste kattene hos Dyrebeskyttelsen Norge kommer inn som hjemløse og har derfor vært vant til å ha mulighet til å gå ut. Når de først er vant til dette kan de fort bli utilpass dersom de ikke lengere har Hvis du har barn, bør du velge en litt robust og tolerant katt.

Kattunger bør tidligst tas fra moren når de er mellom tolv og fjorten uker gamle. Ideelt bør de være hos moren til de slutter å die ved fem - seks måneders alderen (eller ofte tidligere når moren begynner å jage dem bort).

 

Før katten ankommer

Før katten ankommer, trenger du: 

·                  Transportbur

Buret er nyttig når katten skal fraktes, f.eks. til veterinær. Du må også ha med deg buret når du henter katten. Katten skal aldri fraktes i pappeske eller løs i bilen. Dette er både for dens egen sikkerhet og for din.

Hvis katten aksepterer transposrtburet som soveplass, vil den lettere la seg transportere senere da den ikke har negative assosiasjoner med buret. Innrett buret slik at det blir godt å ligge i og sett buret fremm hjemme, helst et sted der katten har utsikt og kan få ligge i fred og ro. Katten vil da oppfatte buret som en hule, og bruke det som soveplass. Dersom man har barn må man passe på at barna er klar over at katten må få være i fred når den er på soveplassen sin.·        

Sandkasse

Sandkassen må være stor nok til at en voksen katt kan snu seg rundt i den. Sett den på en fast plass som katten alltid har adgang til. Sandkassen bør aldri stå i nærheten av kattens soveplass eller matskåler og sandkassen må renses daglig, så kjøp med en spade til dette formålet. Unngå å sette sandkassen på varme steder slik som badegulvet - dette kan utvikle vond lukt og bakterier. Husk på at katten er et veldig renslig dyr så en skitten og illeluktende sandkasse kan få den flinkeste kassebrukeren til å se seg om etter andre alternativer.·        

Mat og vannskåler

Katten trenger matskål og vannskål. Du bør ha flere skåler å skifte på med ettersom skålene bør vaskes daglig. Husk på at det hjelper ikke å ha stor vannskål for å unngå arbeidet med å bytte denne – katten skal ha rent vann hver dag.

Matskålene bør plasseres et sted der katten kan spise i fred, f.eks. i et hjørne på kjøkkenet eller under et bord. Unngå å ha mat- og vannskåler i nærheten av kattetoalettet da katter er renslige dyr og foretrekker (naturlig nok) ikke spise i nærheten av toalettet. Et godt tips er å ha mat- og vannskåler som ikke henger sammen fordi det ofte søles mat oppi vannskålen - enten av deg eller katten. Velg skåler som er stødig for å unngå at den veltes.·        

Kattemat

Tørrfôr skal i hovedsak være hovedfôret til katten. Konsulter en veterinær eller Dyrebeskyttelsen Norges lokalavdeling hvis det er der du adopterer en katt fra da noen katter trenger spesialfôr. For eksempel katter som er plaget med urinveiene kan trenger mer våtfor for å få i seg nok veske og katter som er plaget med tennene kan trenger tilskudd med våtfôr i tillegg til tørrfôr for å få i seg nok mat.  

Husk på at det finnes flere forskjellige fôrtyper, for eksempel skal kattunger ha kattungefôr, kastrerte katter skal ha fôr for kastrerte katter o.l.

Hvis du gir katten våtfôr bør dette være mat av høy kvalitet - mange våtfôrprodukter inneholder for det meste vann og har et høyt saltinnhold som kan gi katten nyreproblemer. En pekepinn kan være å tenke på våtfôr som noe ekstra godt som katten kun får av og til. Våtfôr kan være en årsak til tannproblemer slik som tannstein.

Man skal også være forsiktig med å gi fisk da fisk inneholder mye salt i fiskekjøttet og det er ikke sunt for katten og kan nyreproblemer.

Gi ikke katten melkeprodukter (fløte, melk, ost osv.), da katter er laktoseintolerante og kan få diaré og magetrøbbel av dette. Husk at katten kan ha vondt i magen også uten at du merker det.·        

Katteleker

Spesielle katteleker fås kjøpt i dyrebutikker, men katten setter like stor pris på garnnøster, doruller eller tøybiter som knyttes fast i en snor. Lekene må ikke være så små at katten kan svelge dem og heller ikke skarpe slik at katten kan skjære seg i munnen eller halsen under lek. Store leker, f.eks. tennisball, kan skremme enkelte katter så test ut litt forsiktig før du setter i gang for mye lek med store gjenstander. Det er viktig å bruke tid på å leke med katten, særlig med kattunger fordi lek øver opp kattens motorikk, virker mentalt utviklende og skaper vennskapsbånd mellom katten og deg. Katter er som regel flinke å underholde seg selv(særlig i ung alder) men de fleste katter setter også pris på et leke kompis – enten en annen katt eller et menneske.·        

Børste

Pelsstell er viktig! Både for korthårede katter og særlig for langhårede katter. Børster for korthårede og langhårede katter fås i dyrebutikker. Langhårede katter må børstes daglig, slik at de ikke får klumper i pelsen. Dersom katten får klumper i pelsen må disse klippes av raskt av eier dersom pelsfloken sitter langt ute i pelsen. Dersom floken sitter inntil huden bør katten tas til en veterinær for barbering. Pelsfloker er svært smertefulle og kan skape hudproblemer slik som kløe, flass og sår.·        

Kloremøbler

Kloremøbler fås kjøpt i dyrebutikk, og kan avverge kloring på møbler. Skru opp klorebrettet på en dørkarm eller et annet utspring eller monter kloremøblet, og heng en lekemus eller lignende på brettet for å skape interesse. Da kan det være større sjanse for at katten vil bruke det. Et triks for å få katten til å bruke klorebrettet er å gni det inn med kattemynte - en urt som katter er glade i. Les mer om hvordan du redder møblene fra kloring her·       

Katteluke og kattetrapp, eller varmehus utendørs

Bor du i et strøk hvor katten kan være ute, er det praktisk både for katten og deg at den har egen inngang. Kattedør fås i dyrebutikker. Er du redd fremmede katter skal benytte døren, bør du velge en modell med magnet-lukking. Katten din får da en liten magnet i halsbåndet sitt, og magneten gir adgang gjennom døren. Det finnes også kattedører med chipleser. Denne registrerer mikrochipen i nakken på katten din og slipper kun denne inn, mens slitsomme nabokatter pent må vente utenfor. Bor du litt oppe i etasjene, kan du lage en kattestige opp til verandaen din eller et vindu. Har du ikke mulighet for å ha katteluke, bør du lage et lite isoporhus til katten i garasjen eller på verandaen.·        

Halsbånd

Selv om katten er øremerket, bør den ha halsbånd. Dette signaliserer til andre mennesker at katten har en eier. Velg et halsbånd som løser ut hvis katten henger seg fast, slik at den ikke blir skadet. Merk halsbåndet med ditt telefonnummer og navn, og velg alltid halsbånd med refleks.

 

Sikring av farer i huset

I et hus finnes mange farer for en uerfaren katt, og særlig for en liten kattunge. Små kattunger kan drukne i klosettskålen, gjemme seg i peisen, gjemme seg under badekaret og inni sofaen. Alle katter som er uvante med familieliv kan brenne seg på komfyren og strykejernet, slikke på kniver som ligger fremme, og sovne i tørketrommel eller vaskemaskin, under motoren på bilen og inni skap eller kommodeskuffer som blir lukket. Forebygg slike farlige situasjoner så langt du kan og vær oppmerksom på katten.

Det første døgnet

Når du kommer hjem med katten, sett buret på et rolig sted. Åpne burdøren, og la katten komme ut når den selv vil. Snakk rolig til katten og gjør det hele minst mulig skummelt. Unngå besøk og bråk i hjemmet. Katten bør ha fullstendig ro til og utforske det nye hjemmet. Bruk tid med katten men være også oppmerksom på at kanskje tørr og utforske omgivelsene litt mer om du ikke er tilstede. Vis katten hvor sandkassen og matskålene er, og la den få fred til å gå omkring og utforske sitt nye hjem. Katten er naturlig renslig, og oppsøker sandkassen når dette er nødvendig så fremt den er vant til å gå i kattekasse. Noen katter kan bli veldig ubekvem av flytting og uhell kan skje. Vært tålmodig med katten de første dagene, og kanskje også ukene, og la katten få bli litt husvarm før man vurderer om den kan ha atferdsproblemer.

La katten få hilse på andre mennesker i familien som den skal bo sammen med. Man nærmer seg en katt ved å sitte i samme høyde som den eller lavere, og strekke ut hånden. Blunk rolig til katten og la katten snuse på hånden. Dette betyr at du kan klappe den forsiktig.

Pass på at barna i familien er rolige, og respekterer at katten vil være i fred når den slår med halen, når den spiser, og når den går til sandkassen.

De første ukene

Katten må holdes innendørs i minst to uker, noen ganger også lengere, slik at den knytter seg til sitt nye hjem. Ny eier må følge med katten og ikke slipp den ut fr den er rolig og avslappet i hjemmet. Noen katter blir veldig ubekvem av å måtte være inne med dette er viktig slik at de ikke roter seg bort. Pass på at katten ikke stikker av gjennom et åpent vindu eller når ytterdøren åpnes. Husk at katter kan hoppe flere meter f.eks. fra en veranda eller snike seg ut av et vindu i luftestilling. Katten er lynrask og veldig smidig.  Introduser katten for andre dyr i familien. Pass på å gi dyr du har fra før, mye oppmerksomhet, slik at sjalusi unngås.  Ofte kan det i starten være litt konflikter mellom nye dyr i huset og dyr som har bodd der lengere. Dette er helt normalt og vil som regel gå over etter hvert. Når det kommer et nytt dyr i hjemmet vil dyrene trenge å finne ut hvem som er sjefen slik at det blir en naturlig rangstige blant dyrene. Ofte høres og ser det verre ut enn det det er, så gi det litt tid før du konkluderer med at det ikke fungerer.

Når katten skal ut for første gang settes døren opp og man lar katten velge når den vil gå ut. Vær sammen med katten ute de første gangene og la gjerne døren stå oppe slik at katten kan gå inn igjen om den føler for det. En kattunge må ikke overlates til seg selv utendørs før den er minst et halvt år gammel(og gjerne eldre).

Å bli kjent med katten

Bruk tid på å bli kjent med katten, og la den bli kjent med dine rutiner. Vær tålmodig og bli ikke sint på katten. Hvis katten gjør noe galt så vis rolig hva som er riktig. Hvis katten for eksempel hopper opp på kjøkkenbordet, løft den rolig ned mens du gjentar ordet «nei». Når katten gjør noe riktig, bør du rose den. Katter kan forstå mange ord, men forvent ikke at den skal oppføre seg som en hund. Katten leser veldig godt kroppsspråk og hører ofte på tonefallet ditt når du prater om du er sint, lei, glad, irritert eller i godt eller dårlig humør.

Du bygger opp tillit hos katten ved å oppsøke den for å kose og leke, men respektere et «nei» fra kattens side. Forsøker du å tvinge katten, støter du den fra deg. Snakk mye med katten. Gi den mat som den liker, og la den sove der den selv vil. La også katten ta kontakt med deg og ikke avvis den når den ber om kos.

Du bør aldri såre kattens stolthet, for eksempel ved å gjøre narr av den og le av den. Katter forstår nemlig dette. Husk å hilse på katten når du kommer eller går. Katten lærer seg ditt språk, og du bør lære deg dens. Ta kattens følelser på alvor, som redsel, sjalusi, kjedsomhet, sjenerthet, usikkerhet, kjærlighet og glede. Katten har følelser, akkurat som deg.

Ferie

Hvis du kan ta katten med til feriestedet bør du frakte den i transportburet, for at den ikke skal stikke av eller at det skal oppstå farlige situasjoner. Skal dere kjøre bil, bør katten på forhånd ha blitt vent til bilkjøring ved korte bilturer og man må kjenne til om katten plages med kvalme og oppkast under turen.. Katten bør holdes innendørs i minst to uker første gang den er på feriestedet.

Hvis du ikke kan ta med katten på ferie, er det best om kattepasseren bor i huset ditt mens du er borte. Da får katten mer oppmerksomhet og det er noen som følger med katten nesten hele tiden. Hvis ikke må noen komme innom en gang om dagen og mate katten, og slippe den inn eller ut.

Sykdom og smitte

Akkurat som et menneske kan en katt bli syk og ha behov for hjelp. Det kan være snakk om ting som forkjølelse, infeksjoner, tannproblemer, sår og skader. Da er det viktig at du rådfører deg med veterinær. Det er ikke alltid like lett og forstå hvor vondt katten her eller hvor så da er det bedre med en tur for mye enn en tur for lite til veterinæren. Katten må også kastreres, ID-merkes og vaksineres av veterinær.

Veterinær

Skaff deg en fast veterinær som du stoler på, og som har godt lag med katten din. Forvent like mye av din veterinær som du forventer av din lege. Det skjer mye innen dyremedisin også så velg en veterinær som holder seg oppdatert på ting og som er opptatt av å gi ditt dyr best mulig pleie.

ID-merking

Katten skal ID-merkes så snart som mulig. ID-merking skjer ved at veterinæren injiserer en liten mikrochip (en databrikke omtrent på størrelse med et riskorn) inn under nakkehuden på katten. Dette kan gjøres samtidig som første vaksine. Hvis din katt har kommet bort fra deg kan mikrochipen leses av med en skanner, slik at informasjon om dyrets familie og adresse dukker opp. Mikrochipen vises ikke og kan ikke alltid kjennes i nakken til katten. Det er derfor viktig at man alltid sjekker med ID-avleser på dyr som er funnet.

Kastrering

Katten skal kastreres hos veterinær så snart den er gammel nok. En del veterinærer ønsker ikke å kastrere kattene før de er over 6 mnd., mens andre føler seg komfortabel med dette. Det er ikke skadelig for katten å kastreres ved tidlig alder, heller tvert i mot er det bedre, men når kattene er så små er det noen veterinærer som syns operasjonen blir for vanskelig.  

Hunnkatter kastreres for å unngå uønsket drektighet, lauping og sykdom . P-piller er ikke et alternativ da p-piller øker kreft-risiko betraktelig, og er et usikkert prevensjonsmiddel for katten.

Hannkatter kastreres for å unngå uønsket drektighet. Kastrering av hannkatter forhindrer også at de sprayer urin for å markere, hyler om natten, pådrar seg skader ved slåssing eller drar på lange vandringer.

Rekonvalesensen er lenger for hunnkatter (ca. 7 dager) enn hannkatter (ca. to dager), men inngrepet er alt i alt raskt og forholdsvis smertefritt. Man må selvfølgelig vise skjønn dersom katten skulle vise tegn til smerte, er barbert på magen midt på vinteren o.l. før man evt. slipper katten ut etter inngrepet. I etterkant av inngrepet får katten smertestillende og vil være på beina igjen i løpet av kort tid. Kastrering er et av de vanligste veterinærmedisinske inngrepene i Norge.

Vaksine

Katten skal vaksineres mot katteinfluensa og kattepest som kattunge, og revaksineres årlig resten av livet. Vaksine og helsesjekk bør finne sted minst en gang i året.

Ormekur

Katter som er mye ute, bør få ormekur fire ganger årlig og dersom man ser tegn til orm eller mistenker orm hos katten. Ormekur fås både som pasta og som pille, og midlet er reseptbelagt(resept får du hos din veterinær). Ormekuren kan blandes i kattematen men tryggest er det å gi den direkte i munnen slik at man er sikker på at katten får det i seg.

Øremidd

Hvis katten klør seg mye i øret, kan den ha øremidd. Kontakt veterinær for behandling. Ubehandlet øremidd kan få store konsekvenser(for eksempel tap av hørsel) og øremidden er ikke minst meget plagsomt for katten.

Diaré

Hvis katten har diaré, bør den følges godt opp. Se etter spor av blod i avføringen og gi katten Zoolac eller diarsanyl. Disse to preparatene stabiliserer tarmfloraen hos katten og gjør godt for en urolig mage. Zoolac og diarsanyl fås kjøpt reseptfritt hos veterinær.

Blir katten ikke bedre etter tre-fire dager, bør du kontakte veterinær da det kan være snakk om for eksempel infeksjon i tarmene eller andre sykdommer.

Smitte

Smitte fra katt til menneske er sjeldent, og alminnelig hygiene er normalt tilstrekkelig forebyggelse.

Den meste kjente sykdommen som smitter fra katt til menneske er toksoplasmose(les mer om dette her)

Værhår og tenner

Klipp aldri kattens værhår, dette skader dyret. Katten skal ha tørrfôr som hovedfôr for å holde tennene renest mulig for tannstein. Tennene bør sjekkes av veterinær en gang i året og tennene skal pusses hver dag(tannkrem og tannbørste får kjøpt hos veterinær men ofte kan en barnetannbørste fungere like bra som tannbørstene fra veterinæren).

Bading

Katter behøver normalt aldri å bades, fordi de holder seg rene selv.

Sykdom

Slapphet, matt pels, kløe, flass, sløve øyne og redusert matlyst kan være tegn på sykdom. En katt som har smerter, vil enten forsøke å skjule dette og trekke seg tilbake for seg selv, eller bli spesielt kjærlig. Har du mistanke om at katten kan være syk, bør du straks kontakte veterinær. Ta heller kontakt en gang for mye enn en gang for lite.